
Antibiotika
Antibiotika er medisin som brukes mot bakterier. Medisinen kan drepe bakteriene eller gjøre dem svakere.
Det finnes mange typer antibiotika. To av de vanligste er penicillin og kloramfenikol. Noen typer antibiotika blir laget av sopp og bakterier i naturen. Andre typer blir laget i et laboratorium.
Man kan ta antibiotika på flere måter, for eksempel som en pille man svelger, eller en flytende blanding som man drikker. Hvis man er så syk at man er på sykehus, får man noen ganger antibiotika rett inn i blodet.
Noen typer antibiotika dreper eller skader mange forskjellige bakterier samtidig. Det kalles bredspektret antibiotika. Dessverre kan de også skade de nyttige bakteriene i normalfloraen vår. Derfor er leger forsiktige med å bruke bredspektret antibiotika.
Andre typer antibiotika virker bare mot én eller noen få typer bakterier. Disse kalles smalspektret antibiotika. Penicillin er et eksempel på smalspektret antibiotika.
Vanlige bivirkninger av antibiotika kan være utslett, soppinfeksjon eller vondt i magen. Det kan være lurt å spise yoghurt eller andre probiotika når man går på en antibiotikakur, for å tilføre tarmen nyttige bakterier.
Bakterier kan lære seg å tåle antibiotika. Det kalles antibiotikaresistens og gjør at medisinen ikke virker. Man sier at bakteriene har blitt resistente. Antibiotikaresistens er et problem som øker i hele verden. Det viktigste man kan gjøre for å hindre mer antibiotikaresistens er:
• Å bruke antibiotika bare når det er helt nødvendig.
• Å hindre at resistente bakterier smitter videre.
Hvis man bare er litt syk, vil legen vente med å gi antibiotika. Ofte blir man frisk uten medisin.
Vis ordliste
bakterier – bitte små organismer; noen gjør oss syke, andre er nyttige
antibiotika – medisin som dreper bakterier eller stopper dem fra å vokse
penicillin – en type antibiotika som virker mot noen bakterier
kloramfenikol – en type antibiotika som ofte brukes som øyedråper eller øyesalve for å bekjempe øyeinfeksjon.
laboratorium – et sted der forskere lager og tester ting
bredspektret antibiotika – antibiotika som virker mot mange typer bakterier
smalspektret antibiotika – antibiotika som virker mot spesielle typer bakterier
normalflora – de nyttige bakteriene vi har i eller på kroppen, for eksempel på huden eller i tarmen
bivirkninger – uønskede reaksjoner man kan få av medisin
utslett – røde prikker eller irritasjon på huden
soppinfeksjon – infeksjon forårsaket av sopp
probiotika – mat, drikke eller medisiner med nyttige bakterier
antibiotikakur – en periode der man tar antibiotika
antibiotikaresistens – når bakterier ikke lenger blir skadet eller drept av antibiotika
resistente bakterier – bakterier som tåler antibiotika
smitte – når sykdom sprer seg fra en person til en annen
Vis kilder
Waagsbø, Bjørn: antibiotika i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 27. april 2026 fra https://sml.snl.no/antibiotika
