
Fjærfe: stykningsdeler og tilberedning
Kjært barn har mange navn. Fjærfe, fjærkre eller fjørfe er fellesnavn for tamme fugler som kylling, and og kalkun. Kylling er den mest brukte typen i Norge. Kyllingkjøttet er hvitt, magert og proteinrikt, med en mild smak som gjør det lett å like. Det er også mørt og lett å tygge, noe som gjør det egnet for alle, også personer med tyggevansker.
Kylling kan tilberedes hel, men den kan også utbeines og brukes i stykningsdeler som kyllingbryst, kyllinglår og kyllingvinger. Skroget kan brukes til å koke kraft, som gir en god base for supper og sauser. Hver del har sin egen smak og tekstur, og passer til ulike tilberedningsmetoder, enten det er steking, grilling, koking, ovnsbaking eller sous-vide.
Kyllingbryst er magert og mørt, og kan utbeines til filet med eller uten skinn. Filet med skinn gir ekstra smak når skinnet stekes sprøtt, mens skinnfri filet passer til raske retter, wok, salater og supper. Filet kan også skjæres i strimler, som er praktisk til gryteretter og supper.
Kyllinglår har mørkere kjøtt og mer fett, noe som gir rikere smak og gjør at det tåler lengre tilberedning. Låret kan utbeines til overlår eller lårfilet, og brukes både i ovn, på grill eller i gryteretter. Kyllingklubb, nederste del av låret, passer best til steking eller grilling.
Kyllingvinger er smakfull kosemat og egner seg godt som fingermat, for eksempel som klassiske Buffalo wings. De kan stekes, grilles eller friteres, og krydres på mange ulike måter for å gi ekstra smak.
God hygiene, riktig håndtering og varmebehandling er viktig for å unngå sykdomsfremkallende bakterier. Kylling bør gjennomstekes, og kjernetemperaturen på ferdig tilberedt kylling bør være 68–72 °C.
Vis ordliste
kjært barn har mange navn = noe som er populært eller godt likt, har ofte mange ulike navn
fjærfe, fjærkre, fjørfe = fellesnavn for tamme fugler som kylling, and og kalkun
mager, magert, magre = lite fett i kjøttet
mør, mørt, møre = lett å tygge og mykt kjøtt
tyggevansker = problemer med å tygge maten
å utbeine = å fjerne bein fra kjøttet
stykningsdel = en del av dyret, som bryst, lår eller vinge
skrog = kroppen til fuglen uten kjøtt, brukes til kraft
tekstur = hvordan maten føles i munnen
tilberedningsmetode = måte å lage maten på, f.eks. steking, grilling eller koking
sous-vide = mat som blir kokt i vakuumpose på lav temperatur over lengre tid
filet = kjøtt uten bein, ofte fra brystet
sprø, sprøtt = hard eller krispy overflate
skinnfri = uten skinn
strimler = tynne biter av kjøtt
fingermat = mat som kan spises med hendene
Buffalo wings = krydrede kyllingvinger, ofte servert som snacks
håndtering = hvordan man tar vare på og bruker maten
varmebehandling = tilberedning med varme for å gjøre maten trygg å spise
sykdomsfremkallende = som kan gjøre deg syk
å gjennomsteke = steke maten helt ferdig slik at den er trygg å spise
kjernetemperaturen = temperaturen inni kjøttet når det er ferdig tilberedt
