Forfrysninger
Når huden blir utsatt for lave temperaturer, kan den få forfrysningsskader. Ansikt, ører, fingre og tær får oftest denne typen skader, og sjansen øker når lufta er fuktig, og det er vind. Barn får oftere forfrysningsskader enn voksne.
Vi skiller mellom overflateforfrysning (også kalt frostbitt) og dyp forfrysningsskade.
Overflateforfrysning betyr at det øverste hudlaget blir nedkjølt. Huden blir kald og stiv. Når den varmes igjen, blir hudområdet rødt.
Hvis en person får dyp forfrysningsskade, blir huden følelsesløs og hard. Når huden blir varm igjen, kan det komme blemmer.
Det er viktig å ta av våte klær og holde personen tørr. Hudkontakt er smart, men man må ikke gni på huden. Gi gjerne varm drikke med sukker. Hudområdet kan varmes opp i lunkent (ikke varmt) vann. Kontakt legevakt hvis huden fortsetter å være nummen etter oppvarming.
Vis ordliste
en forfrysning = hud og vev blir skadet fordi den blir for kald
å bli utsatt for = å oppleve eller komme i kontakt med (noe negativt)
en forfrysningsskade = en skade i huden pga. kulde/kaldt vær
å øke = å bli større
en overflateforfrysning = det ytterste hudlaget blir skadet pga. kulde/kaldt vær
en dyp forfrysning = alle hudlag er skadet pga. kulde/kaldt vær
å bli nedkjølt = å bli for kald
følelsesløs = uten følelse; man kjenner ikke smerte, kulde, varme eller at man blir tatt på
blemme = en liten boble med væske under huden
en hudkontakt = å berøre eller ta på hud
lunken = passe varm (ca. 37 grader)
nummen = uten følelse pga. kulde